Motivasjon, motivasjon…. Hvor er du??

For de som trodde det så kan jeg faktisk avkrefte at livet her er kun en dans på roser.  Dette er en av de dagene hvor jeg bare føler for å klage litt. Da er det veldig greit å ha en blogg slik at jeg kan få utløp for litt frustrasjon og skremme bort  de stakkars få som prøver å lese, samt fremtidige søkere kanskje??..

Kall det blåtirsdag, kall det sutring, kall det hva du vil, men jeg vil ihvertfall herved presentere Leons klageliste...

Leons klageliste

1.    Kabwe: SAAATAN for er treigt sted, har vært her et par helger nå og jeg er overbevist om at tiden sto stille et par ganger. Det er greit når jeg jobber og sånt, men skjønner nå hvorfor jeg drar til Lusaka i helgene.

2.    Airtel: Airtel er telefonnettverket jeg har, både på telefon og en ekstern usb stick ment for internett. En annen frivillig beskrev det best:  ”Airtel kan BRENNE!!!”- Per otto.  Et treigere nett skal man lete lenge etter (ihvertfall i Europa). Tok meg 35 minutter å få sendt en mail.. true story. I tillegg til dette klarer dette selskapet å sende meg bøttevis av reklamemeldinger og  man blir oppringt regelmessig av automatiske reklamestemmer.

3.    Dagsfyllikene: Det er mange tragiske historier her nede med kvinner og barn som må ut å tigge eller knuse stein for å overleve. Det hjelper da heller ikke at mannfolka sitter ute på gaten og drikker øl, sprit og snakker skit.  For dem  så er jeg som en minibank med ubegrensete mengder med penger. Dette fører til at de fleste forventer penger av meg, men ikke til sultende barn og kone i heimen, heller til neste flaske med øl (de smarteste slår av en liten prat først) 

4.    Kostholdet: Å leve sunt er nesten umulig her nede.  Butikker, restauranter og generelt matindustrien har skjønt at  sukker, salt  og fett er det som selger her i Zambia. Det er tilfeldigvis også det som er billigst å produsere. Dette har ført til at omtrent alt man finner er stappet med minst en av disse tre. Grovbrød for dem er som en lys versjon  av kneip og deres mest konsumerte måltid,nshima, er stappet  full av karbohydrater.

5.    Pengene: Et ord: HÅPLØST..  stikkord:  Kun sedler hvor høyeste tilsvarer en 50 lapp og laveste 0,5 øre.

6.    Forurensning:  Bilene spyr ut eksos, folk brenner all søpla si, man kaster plastikk og alt annet i fortauskanter eller hvor enn man føler for det.

7.    Zambiske damer:  Selv om de har mye positivt ved seg, så har de damene jeg har møtt til nå vært ALTFOR pågående. Eksempler er hun ene som ringte meg 8 ganger på noen timer (jeg svarte IKKE), for å ikke nevne hun som spurte ”what are we?” etter 2 dater, eller hun som fant meg på facebook og omtrent erklærte  sin kjærlighet til meg etter vi hadde hatt 1 samtale på bussen. Norske jenter kan kanskje være litt overlegne til tider, men det zambiske alternativet har ikke hittils vært noen suksess.

 vart u skræmt no??

SÅNN da var det gjort...    Hvordan er DITT liv for tiden da?? =)

1 av 5 skoler

Twafwane

Mens de andre bloggerne intervjuer klassekamerater har jeg valgt å  beskrive de 5 ulike skolene jeg jobber fra  og hvem som er sitekoordinator på disse. Førstemann er en av de skolene jeg kanskje bruker mest tid hos nemlig Twafwane community school. Skolen  består av 5 klasserom  hvor barn fra nærområde kan få skolegang.
Skolen har fra 1 til 7 grade og skolen ble dannet ved hjelp av en familie med mye inflytelse i området. I

Zambia er det nemlig slik at barna begynner på skolen når familien har råd til å betale. Dette gjør at klassene består av alle aldersgrupper. Staten sier at utdanning skal være gratis fram til 7 grade, men denne tanken er nok mest på papir og ikke så mye en realitet. Offentlige skoler krever uniformer som koster penger, samt schoolfees for bøker og lignende.

Sitekoordinator for skolen er Anthony også kjent som Naiga, Han er  24 år og er også fotballtrener  for et lokalt fotballag. Hans timer er som oftest innendørs hvor han gjennom sang og rytmeleker prøver å formidle lifeskills til ungene. For de som ikke helt har fått med seg hva lifeskills er, så  er det viktige egenskaper/ kunnskap som man trenger i livet. Dette kan variere fra temaer som HIV/AIDS, alkoholbruk og barnerettigheter til ting som egentlig man burde lært av mor som å vaske seg bak øra.
Twafwane er også skoleområdet hvor jeg trener mitt  under 14 basketballag som varierer i antall medlemmer fra dag  til dag og minutt til minutt. Sist trening med et oppmøte på hele 2 kids, noe som til tider kan dempe litt på motivasjonen

Da har dere blitt litt klokere i dag også :)

I’m blogging and I know it..... wiggle wiggle

Back to school

Som jeg tidligere har nevnt så er ikke oppholdet I Zambia kun sang,dans  og lek på ulike skoler. Jeg må faktisk også sette meg ned på lesesalen (også kjent som stua) for å fortjene mine 60 studiepoeng. Hittils har jeg bestått 40 av disse gjennom forkurs, hjemmeeksamen og et ukeskurs i Cape Town, Sør Afrika.

SISTE oppgaven er utlevert og jeg er som vanlig tidlig ute med å planlegge, lese og skrive.... NOT..









Oppgaven er en empirisk prosjektoppgave   som dreies rundt ulike temaer innenfor vårt arbeid her i Zambia. Vi får selv bestemme måten vi skal samle inn data på ( spørreskjema, intervjuer, observasjoner, statistikk og lignende).


 Oppgavebeskrivelsen lyder som følgende:





1.    Beskriv først hvordan din organisasjon anser idrett som et bistandsmiddel iht. de temaene du ønsker å belyse i oppgaven.

2.    Beskriv de valgte temaene slik det presenteres i pensum fra NIH og/eller UWC- kursene (teori).

3.    Presenter dine empiriske data.

4.    Avsluttende diskusjon: Gi en kritisk vurdering av idrett som virkemiddel i utviklingsarbeid. Ta utgangspunkt i hvordan din organisasjon benytter idrett som bistand, innhentede data og relevante artikler fra pensum.

Ønsk meg lykke til folkens

here's my key philosophy, a freak like me just needs a blogg.. =)

Kabwe: The City that aways sleep

Nå er det på slutten av mammas opphold her i Zambia og etter ferie med safari, elefantridning, lionwalk, klapping av geoparder og ikke minst nasjonal feiring av Zambias tiumf i Afrika cuppen var det på tide  besøke min hjemby for tiden. Kabwe er kanskje ikke verdens navle, men den har helt klart sin sjarm.  Sentrum består i hovedsak av to hovedveier med masse små butikker som selger alt fra sykler til hårfønere (i samme butikk ofte). Kabwe er også fødestedet til min organisasjon sport in action, som i hovedsak bruker sport som  et virkemiddel for  sosial endring.

Torsdag morgen var vi  begge friske og raske og klare for en dag med mye gåing.  For her i Kabwe er det enten sykkel  eller apostlenes hester som  gjelder. Spesielt nå i regntiden hvor tidligere  grusveier  transformerer seg til gjørme og vannhull.  Første  sesjon var på Twafwane skole klokka halv 11 og etter en fin og svett gåtur var vi fremme.  Men som alltids i afrika så kan planene endre seg uten at alle blir informert. Det første vi møter er sjefen fra Lusaka samt en hel haug av lærere og noen viktige personer i sportsmiljøet. Dette var nemlig dagen for evaluering av våre programmer her i Kabwe. Så det som skulle være to enkle sesjoner endte opp med å bli en kjøretur rundt på alle de 5 skolene jeg jobber fra.

 Entusiasmen var høy på alle skolene vi besøkte og elevene stirret  på oss så lenge de kunne. Selvfølgelig er det alltid stas med besøk av viktige personer i organisasjonen som har ansvar for deres gymtimer, men det er heller ikke hver dag to muzunguer (hvite folk) kommer samtidig. Lærere  var også veldig hjelpfulle og skrøyt organisasjonen vår opp i skyene. De har helt klart skjønt ordtaket: ”you don’t bite the hand that feeds you”. Ellers var det bare en TOPP dag


I bless the blogg down in Africa

sneiks

HISTORIE!!!

I starten av dette innlegget vil jeg takke Norges idrettsforening for at de valgte å sende meg  til Zambia.   Zambia er et fattig land, men den har sin sjarm og det er tidspunkt som disse hvor man virkelig  skjønner hvor stolt kultur de har her.

First things first, 2012 er året som helt klart vil gå ned i de Zambiske historiebøker. Zambia har nemlig for første gang i historien vunnet African cup of nations i fotball.  Denne cupen kan for oss tilsvare EM og er en arena for  afrikanske land å måle krefter. Før turneringen var det liten tro på at Zambia skulle komme seg langt. Med store land som  Elfenbenskysten ledet av Drogba, og Ghana  ledet av Gyan skulle det mye til for at et lite land som Zambia skulle komme noe langt, spesielt ettersom 90 % av laget spillerne er i lokale serier.

MEN på en eller annen mirakuløs måte klarte de å bli både gruppevinnere og leke seg lett gjennom kvarten mot Sudan. Semifinalen mot Ghana kan beskrives med et ord og det er overkjøring. Av Zambia tenker du kanskje da, men neida. Ghana hadde ballen under nesten hele kampen og produserte sjanse på sjanse. De fikk også en straffe som keeper Mwene klarte å redde. Det utrolige med fotball er at man altså kun trenger et mål for å vinne kampen og i det 70 minutt klarte angrepspilleren Mayuka denne prestasjonen. Den ene av de 2 sjansene Zambia hadde klarte han altså å sette ballen i lengste hjørne og folk tok helt av bare les DENNE LINKEN.


 

Finalen var rett og slett SINNSYYYYYYYYYYYYYK!!!!!. Elfenbenskysten var motstander og  begge sider produserte flere sjanser. Også denne gangen fikk Zambia en straffe imot seg iløpet av kampen.  Heldigvis klarte Drogba å feie denne langt over tverliggeren (MUHAHAHAHA)..  Det hele endte opp i straffekonk og 1 stk nervøs Leon sittende i fosterstilling på jollyboys backpacker i Livingston.  Det er sjelden jeg har sett/ikke turt å sett en så SYK straffekonk. Elfenbenskysten var den første til å bpmme på tredje skudd, men mens jeg feira av full hals og løp rundt ble visst denne straffen annulert. Det endte med ekstrastraffer. Elfenbenskysten bommet igjen på 2.ekstrastraffe (KEEPER  =) ). Hele Zambia var da klare til å ta av, men så måtte selvfølgelig vi også bomme. Men da Elfenbenskysten  også bomma  på neste straffe var det hele over.

Skulle gjerne beskrevet feiringen i gatene men den var så DRØY at ord ikke helt kan beskrive det..

Waka waka blogg blogg.... this time for Zambia..

Etterarbeid

 I ekte Zambisk stil (how can I get more out of this situation) så bruker jeg denne bloggen som del av mitt etterarbeid.  En av vilkårene for å bli frivillig er nemlig at man må logge rundt 200 timer med informasjonsarbeid etter man har kommet hjem til Norge. Dette er for å informere sløve studenter som DEG om denne muligheten til å oppleve Afrika og samtidig skaffe deg 60 studiepoeng. Disse poengene kan brukes til videre i bachelor eller mastergrader (JA IKU har master også)..

Som alle andre teknologikyndige institusjoner har også idrettens fredskorps skaffet seg en profil og en egen side som man både kan like,  dislike (når den knappen kommer), kommentere og ikke kommentere på..

Nedenfor kommer linker til diverse  informasjonssider på både facebook. Skum igjennom dem og søk deg til Afrika neste år... Søknadsfrist er 15. Februar.... LØP OG SØK!!!

Facebook aka Facern

Bli venn med idrettens fredskorps: trykk her

 Bli med i gruppa: trykk da

Du kan til og med like oss: trykk på knappen daaa

Nettside: idrettens fredskorps

Dette må da minst være verdt 4 timer.. bare 196 timer igjen  woop woop!!



Kjør blogg kjør stil!

mpima sesjon

Kjære mamma, hey mama, dear mama, havanna mamma, mama africa :D

LYKKE!!!

Som overskriften indikerer så har kvinnen i mitt liv endelig  entret Zambias gjørmete gater. Det er vel ikke å unngå at jeg er en mammagutt og da er det etter 7 måneder ekstra digg å få besøk hjemenifra.  Nå skulle jeg gjerne varta opp med sol, hav og pina coladas ved strandkanten, men ettersom hun har valgt å komme i værste regntiden kan jeg kun tilby regn, gjørme og  Cola zero ved de massive vannpyttene. Zambia er nemlig det de kaller landlocked (inneklemt mellom andre land) og regnsesongen er i full gang, noe som gjør uasfalterte veier til et  gjørmehelvete uten like.

 mamma og vic falls

Anyways nå som hun har kommet drar vi til Livingston og opplever litt av det Zambia kan tilby. Du lurer kanskje på hvordan jeg bare kan stikke fra hjem og jobb i Kabwe for å farte rundt med muttern. Det er en av fordelene ved å være frivillig, vi får i tillegg til juleferie, 10 dager fri fra vårt gratisarbeid til å gjøre akkurat disse tingene.  Etter turen skal vi også tilbake til Kabwe så jobben blir ikke ensom lenge.


Var det noe mer da??...... Nei??.....  Okey det er bra, for jeg har en mor å klemme på..
Stay tuuuuuuuned!!




Ps:   QUIZ!!!!  Overskriften er fra sanger fra 5 forskjellige artister/grupper.... HVILKE??

IKU studenter er ikke som andre studenter

Videre i min stilling som superfantastisk og awesome Nihblogger er det på tide å fortelle litt kort om hva jeg studerer. Studiet  heter IKU som står for idrett, kultur og utvikling. Studieretningen har som alle andre studieretninger 60 studiepoeng, en studiekordinator (Anders Hasselgård) og selvfølgelig nervøse studenter som håper at deres skippertaksevner fortsatt er inntakt. 

Men som overskriften tilsier så er det noen punkter som skiller oss fra den vanlige A4 studenten. For det første så er klasserommet vårt  AFRIKA. Så mens resten av gjengen sitter (eller sover) på lesesalen så er jeg ute blant de forskjellige skolene her og faktisk ser effekten av det jeg studerer. Studiet tar for seg ulike teorier rundt bistand og dens effekt i utviklingsland. Den tar også for seg bruken av idrett og om det vårt arbeid egentlig har noen effekt. For det andre er alle fagene i kategorien bestått eller ikke bestått.  Jeg har hittils bestått 40 av 60 studiepoeng, takk for deeet. Det tredje og viktigste punktet er vel lånekassens rolle i dette, man får nemlig lån og stipend på lik linje med alle andre studenter + reisestipend.

( table mountain-Sør Afrika )

Jeg har sittet her og prøvd å finne kreative måter å pynte på mitt pengebruk her i Afrika, men så tenkte jeg tilbake på livet som vanlig student og hvordan man gledet seg til  15. hver mnd for DA kunne man endelig dra UT!! (eller kjøpe mat :p ) .. Så pengene mine er blitt brukt på shopping, reising, roadtrip, flybiletter, diverse turistattraksjoner som bungy,skydiving, sandboarding, speedboat++ i Sør Afrika og Namibia i ferien. Man må heller ikke glemme diverse smoothies, juicebokser og glass med melk på byen i Cape Town ( pynte litt må være lov :P)..

 (meg og heismann Frank etter bungy)

Grunnen til at mesteparten av pengene fløy i ferien er grunnet i at vi får mat og bosted som en del av å være frivillig. For å være ærlig så er det heller ikke så mye å bruke pengene på her i Kabwe, bortsett fra litt ekstra mat og gymmen som koster 80 kr mnd..

May the blogg be with YOU!!