Kjør på sa brura
Etter tidenes kø til Gardermoen og en rimelig stressende og slitsom flytur var nok alle her ganske slitne da vi kom fram. Vi kom på flyplassen i Lusaka og så ut som noen forvilla høns som ikke helt visste hva som skjedde eller hvor de skulle. Heldigvis kom en vis mann ved navn Noah og spurte om det var oss han ventet på. Han nevnte Doriens navn og DA var vi solgt. Hele 6 personer kom for å hjelpe oss med bagger og kjøre i bilen med oss. Det vi ikke skjønte var at noen av de andre afrikanerne som hjalp oss ville ha tips. Blakke som ei kirkerotte måtte vi alle sammen si beklager og late som vi var triste for at vi ikke kunne betale. DET var før Vitaly fant ut at han kunne gi bort sin sjokolade fra taxfree. Det vil vel ikke gå ned i historien som tidenes beste manøver, ettersom alle gutta da tenkte at han hadde en sjokolade til hver (det er ingen deling i Afrika tydeligvis:P).
Vi fikk god lunsj og etter det ble vi, i ekte afrikansk maner, introdusert for tradisjonell afrikansk dans og sang. DEN rumperistingen og rytmen de hadde er noe helt for seg selv. Etter hvert dro de opp oss stive nordmenn også. En og en prøvde de (forgjeves) å få rumpene /hoftene våre i bevegelse.Jeg fikk også min etterlengtede tid i rampelyset og fant fort ut at rumpa/hofta mi har begrenset bevegelighet.. På slutten av kvelden, hadde vi fri og lekte vi masse leker med danserne. Utrolig hvor mye man kan finne på når man ikke har utstyret.
Kort oppsummering: SlitenàMAAATà DANSà LEK
